Denne gamle krakken bodde på gårdskjøkkenet til Mammas gamle tante før, og jeg husker den som ekstremt stas å sitte på i min barndom. Særlig fordi de to trinnene kan svinges oppunder krakken. Her har jeg spist mange lomper med smør og sukker.
Nå er jeg så knallheldig at den står på mitt eget kjøkken på landet, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Men, det er et men. Det er kommet trusler om at den forsvinner ut i låven om jeg ikke shiner den litt.. Med det menes skifte setetrekk, gjøre noe med metallbeina og male trinnene. Jeg for min del føler at det kanskje vil ødelegge litt av sjarmen med krakken, så jeg er veldig i tvil. Og om jeg først gjør det er det for sent å angre.. Jeg ser nok mest minnene i den, og ikke at den evt skulle være søppel. Det er jammen ikke lett å bli enige om alt alltid. Og når en av oss er en smule mer glad i gamle ting enn den andre kan det jo bli litt vrient.. Jeg satser på at om den blir stående "midlertidig" lenge nok vil den tilslutt ikke bli lagt merke til mer. ;)
Åh, sånn krakk hadde onkelen og tanta mi også! SÅ morsom, da. Trenger du gjøre noe med trinna og beina? Du kan jo skifte trekk til et i omtrent samme farge, og håpe på at det er nok? ;)
SvarSlettHei:) hvis du tenker på å kvitte deg med den har jeg hørt her i trondheim at slike stoler er skikkelig poppis... Legg den ut på finn så kan du se hva du kan få for den. klem Superelvis
SvarSlettHehe, jeg håper du spøker nå kjære medsøster. Krakken kvitter jeg meg IKKE med, før den ryker mannen i steden. OM jeg skulle måtte velge. ;)
SvarSlettklem superline