Igang igjen

Mitt favorittsted i huset er kjøkkenet, og sånn har det alltid vært. Jeg liker best å være på kjøkkenet, enten jeg lager mat eller gjør andre ting. Og hva er egentlig koseligere enn å sitte på en søt, gammel kjøkkenkrakk og blogge og strikke, med levende lys rundt seg?



Her sitter jeg på den svært så omdiskuterte krakken..



Min kjære mann syns denne krakken hører til et sted, og det er i låven. Men jeg har argumertert og bedt for den, så den fikk bli. Jeg tror kanskje det har med å gjøre at også storebror i huset ELSKER trappekrakken vår, han sitter der mens vi lager mat. Og etterhvert har det blitt til at jeg også sitter her når jeg later meg. Helt perfekt er den for formålet, og det er ikke bare lillegutt som elsker krakken. :)

Men! Jeg later meg ikke bare. En kveld jeg var alene hjemme ble jeg rastløs, og begynte på vårt fremtidige soverom. Nå sover vi nemlig på rommet til lillebror, men med tid og stunder flytter vi opp i 2. etg. Først måtte jeg rydde ut en hel haug ting og tunge kommoder, det tok på kreftene vil jeg si, og da jeg gikk på veggene med brekkjern var jeg ikke så sterk som jeg tenkte. Derfor ringte jeg min egen private slave/lillebror, og snill som han er stiller han opp. (Det skal sies at jeg tror han syns det er veldig morsomt å slå seg løs med brekkjern der oppe..)

Så nå er vi i gang med å rive ned gammel kledning, for så å isolere og lage nye vegger. Tror rommet skal bli kjempefint når det etterhvert står klart. Akkurat nå er det nok det fæleste rommet i huset, og det har det vært siden vi flyttet inn.. Det er en grunn til at disse bildene aldri har vært på bloggen før, men her kommer de.. ;)



Dette første bildet viser dessverre ikke akkurat elendigheten på sitt beste, men disse detaljene sier nok sitt.. :





Vinduet ble skiftet før i sommer, og det var virkelig tiltrengt. Et av glassene var sprekt, og i vinter var det faktisk isklumper på innsiden av vinduet, og kuldegrader i rommet.



Men da vi var på visning, så vi bare det som var å se fra vinduet, og lukket øynene for små filleting som sprukket glass. For hvem begynner ikke drømme seg bort når man ser en slik himmel på utsiden?

Nå sitter jeg og later meg, mens rommet oppe blir revet, og hjernen går på høygir når det kommer til fornuftige OG fine løsninger for skap-plass på soverommet.. :)